Flåttbitt og flåttbornesykdommer (TBE og borreliose)
Flått er en blodsugende midd. På vertsdyr eller mennesker vil flåtten kunne bite seg fast, suge blod og bli værende flere dager inntil den er mett.
Hva er det?
Flått kan være bærere av bakterier og virus.Disse kan overføres ved bitt, og forårsake sykdom hos menneske, f.eks. borreliose og TBE. Det er viktig å fjerne flått så tidlig som mulig, da borreliose sjeldent overføres dersom flåtten fjernes innen 24 timer. TBE-viruset derimot overføres i det flåtten biter, da det oppholder seg i flåttens
spyttkjertler.
Borreliose er den vanligste flåttbårne bakteriesykdommen. Første symptom er ofte et rødlig utslett som sprer seg utover huden, innen 3-30 dager. De fleste (60-80 prosent) som blir smittet, får utslett, men du kan være smittet selv om du ikke får utslett. I tillegg kan du få diffuse symptomer som tretthet, muskel- og leddsmerter og hovne lymfeknuter. I andre fase kan du få plager i ledd, lammelser i ansiktet eller hjernehinnebetennelse. Tredje fase kan gå over flere år og gi alvorlige langtidsplager på hud, ledd eller nervesystem. Borreliose behandles med antibiotika,det finnes ikke noe forebyggende vaksine.
TBE (skogflåttencefalitt) er en sjelden, men alvorlig sykdom. Viruset finnes i spyttkjertelen hos flåtten og overføres ved bitt. Etter 1-2 uker kommer de første symptomene som er influensalignende. Etter noen feberfrie dager vil en av tre utvikle hjernebetennelse som kan gi varige skader på nervesystemet. Det finnes ingen legemidler mot TBE, men det finnes forebyggende vaksine. Vaksinen anbefales til deg som oppholder deg mye i skog ved kystområder i Norge, eller i utlandet der smitten forekommer for eksempel Øst-Europa og Sverige.
Sykdom forårsaket av flåttbitt skal behandles hos lege.
Visste du at?
- Flått er i ca. 1-4 mm lang, men kan vokse til 1 cm når den suger blod.
- Flåtten klatrer opp på gress og lyng og fester seg til dyr eller mennesker som går forbi.
- Bittene kan forekomme over hele kroppen, men er vanligst i områder med tynn hud f.eks i lysken, nakken, knehasene, armhulene og mellom tærne. Flåtten fester seg gjerne på nedre del av kroppen hos en voksen person, mens hode og hals er mest utsatt hos små barn.
- Flåtten er aktiv når det er varmegrader i lufta, telefritt i bakken og når snøen har smeltet.
- Kjæledyr som er utsatt for flåttbitt kan få resept på forebyggende legemiddel hos veterinær.
Hva kan du gjøre selv?
- Du kan redusere risikoen for flåttbitt ved å smøre myggmidler/ insektsmidler som inneholder DEET eller Icaridin på klærne dine.
- Bruk gjerne lange bukser som puttes ned i strømpene, sko eller støvler når du går i høyt gress, lyng og kratt i områder med flått.
- Ta en rask dusj når du kommer tilbake fra turer i skog, kratt eller høyt gress, da du enkelt kan skylle vekk flått som ikke har rukket å feste seg/ bite seg fast til huden din.
- Ha faste sjekkerutiner. Sjekk alltid huden etter opphold i områder der du kan ha vært utsatt for flått. Se vanlige bittsteder under «Visste du at».
- Fjern flåtten så raskt som mulig. Bruk gjerne flåttfjerner/ pinsett. Ta tak helt inne ved huden og dra flåtten rett ut. Prøv å få med alt, men det gjør ikke noe dersom “hodet” til flåtten sitter igjen i huden. Dette gir ikke økt risiko for borreliose. Vask bittet med såpe/sårvask, og påfør eventuelt litt sårsalve
- Følg med på bittstedet. Det er ikke uvanlig at det er litt rødt rundt bittstedet noen dager, men om du utvikler ett rødt, ringformet utslett rundt bittstedet etter 1-4 uker bør lege kontaktes.
- Ta vaksine mot skogflåttencefalitt om du oppholder deg mye i skog ved kystområder Norge, eller i utlandet der smitten forekommer.
TBE (Skogflåttencefalitt) vaksine.
Folkehelseinstituttet anbefaler at det bør vurderes å gi TBE-vaksine til barn og voksne som ferdes mye i skog og mark, og som erfaringsmessig ofte blir bitt av flått. Risikoen for smitte er høyest langs kysten i Agder, Viken, Vestfold og Telemark.
Vaksineanbefalinger utlandet:
Vaksine bør også vurderes om du reiser til land med smitte, og oppholder deg i skog og
mark.
Er allmentilstanden dårlig eller du mistenker alvorlig sykdom –
ta kontakt med lege. Ved bruk av legemidler, les pakningsvedlegget nøye.
Sist oppdatert 21.11.2023